Kjære nettbok

Dagen  er iferd med å renne ut, og jeg ser ut til å avslutte den 
omtrent på samme måte som den startet; nemlig som jævlig trøtt.
Når tlf min gav lyd ifra seg kl- 06.10 idag tidlig, følte jeg ett lite sekund
at jeg satt i avhør i ett russisk torturfengsel. Å våkne til Limp Bizkitz
” Eat you Alive” kan vel sies å være alt annet enn fløyelsmykt.
Men så lenge det er effektivt bør vel det være mer enn godt nok.
Jeg klarte etterhvert å rulle den 31 år gamle skrotten min utifra
sengen. Vel inne på badet, som forøvrig var iskaldt fordi varmekablene
var slått av, så jeg meg selv i speilet. Jeg er så absolutt IKKE vakker
om morgenen. Jeg kan sverge på at jeg hørte speilet snakke om
ett fluktforsøk. Denne planen ble imidlertid drept allerede i startfasen,
ettersom jeg pustet på speilet og etterlot det i en  heller apatisk tilstand.
I dusjen like etterpå opplevde jeg å først få frostskader på tærne siden
vannet aldri ble varmt. Deretter brant halve ryggen/ræven min bort
idet vannet bestemte seg for å leke flytende magma.
Jeg ble så irritert over dette at jeg bestemte meg for å stikke
dusjhodet opp i nærmeste tilgjengelige ræv.  
Men etter noe betenkningstid fant jeg ut at nærmeste 
 ræv tilhørte meg selv, så jeg lot det bli med tanken.
Jeg hater å kjøre bil tidlig på dagen. Av to enkle grunner:
Jeg er trøtt. Og ingen andre enn meg kan kjøre bil.
Jeg kjører til jobb hver dag. Og hver eneste dag ser jeg bilister som
burde blitt solgt til ett annet land. Og det som overrasker meg mest
er at majoriteten av elendige sjåfører har pung. Og hår på brystet.
De kvinner som nå føler at de fremdeles faller inn under kategorien
som elendige sjåfører, trenger for min del ikke å si noe i det hele tatt.
Men nok om det. Arbeidsdagen min forløp slik den alltid gjør:
den tar 8 timer av dagen min.
Kl. 15 satte jeg kursen hjemover, og hentet min vakre datter
i barnehagen. Hun hadde blitt malt i ansiktet som Spiderman, og
var selvsagt utrolig tøff og stolt pga det. Noe motstridende siden hun
lett kan tilbakelegge 2 km i vill panikk om en flue lander mindre enn
1 meter ifra henne. Vel hjemme ventet middag og Shrek 3 for
ørtifjørtitusende gang. Min søster er på besøk i helgen, Sophia
vet derfor å benytte seg av dette. Jeg fikk ikke hverken
leke eller lese godnatt historie idag, siden tante mer enn gjerne tok seg av det.
Nå ligger jeg på sofaen.
Med dynen på meg.
Jeg har åpnet meg en pils.
På tv`en har jeg akkurat sett Henning Hauger blåse ballen
langt pokker over mål.
Rooney har i en annen kamp scoret 2 for England.
Imorgen skal jeg sove til jeg blir vekket av en søt liten sak sikkert
rundt kl. 06, noe som burde vært straffbart.
Men livet ER faktisk ganske herlig iblant.
Skål for den,nettbok.

Snakkes snart.

Tanker på en torsdag..igjen…

Finnes ekte kjærlighet..?
Jeg har alltid trodd at man aldri vil finne DEN rette.
At man hele livet vil være på søken etter det mennesket man harmonerer sammen med på alle plan..
Det mennesket man forguder bare ved ett enkelt øyekast.
Det mennesket man ser inn i fremtiden med.
Det mennesket som gir en selv følelsen av å være uovervinnelig.
Kan det være at jeg tror ekte kjærlighet ikke eksisterer fordi jeg
aldri har funnet det selv..?
Eller finnes ekte kjærlighet kun for alle andre enn ens selv..?
Jeg er akkurat nå på ferie.  Jeg hadde ingen mål og mening da jeg satte meg i bilen og forlot Bergen. Jeg pakket det mest nødvendige, slengte det bak i bilen, satte på de rykende ferske og nybrente cd`ene mine og bare begynte å kjøre.
Etter ett par mil kom jeg til den første og eneste ferjen jeg har tatt sålangt.
Ræven min smakte på det tidspunktet av Saab, så det var faktisk godt å sette seg ned på en heller ubekvem ferjesofa/stol lignende sak.
Mens jeg satt der i en heller apatisk tilstand, begynte jeg å smile. Like foran meg satt ett eldre ektepar…Hvor gamle de var nøyaktig, kan jeg ikke si. Men jeg er ikke langt unna om jeg tipper rundt 70. De var ikke norske, fordi jeg forstod ikke hva de sa. Men igjen, det finnes dialekter i Norge jeg har store problemer med å skjønne, så for alt jeg vet kunne de vært ifra Hallingdal. Uansett, de må ha trodd jeg var mindre tilbakestående. For mens jeg så på dem og smilte, så snudde mannen seg og så på meg. Det tok meg noen minutter etter han hadde snudd seg tilbake å forstå at jeg må ha sett ufattelig teit ut.
Men jeg må si at det var helt riktig av meg å sitte og smile.
Foran meg satt to lykkelige mennesker. De så på hverandre med beundrende blikk. De smilte til hverandre. De lo med hverandre. De holdt hender.
Jeg tenkte :… “Ikke søren om disse har vært gift lenge. Tipper de traff hverandre på en internett for 14 dager siden..”..
Like etterpå så jeg at han åpnet lommeboken. Du vet, den tjukke typen lommebok som henger halvveis utifra baklommen. Jeg så bilder av små barn..og litt større barn…Nå er ikke jeg av de mest observante menneskene, men da jeg så de heller nedslitte gifteringene deres så summerte jeg meg selv frem til at de nok hadde vært gift en god stund.
Jeg må si at jeg drømte meg litt bort i dette ekteparets lykke. For det er akkurat slik jeg vil ha det. Å finne en person man kan dele oppturer og nedturer med. En person som forstår meg bare ved å se. En person som skjønner hva jeg mener selv de gangene jeg ikke engang snakker. En person som gir meg følelsen av å ville forbedre meg selv på alle punkter. En person som man kommuniserer med. En person man er lidenskapelig opptatt av.
En person man elsker over alt.
Plutselig våknet jeg ifra dagdrømmen min. Ferjen var fremme. De fleste rushet ned i bilene sine med unger på armen, softis i hånden og bikkjer på slep.
Alle utenom ekteparet foran meg. De ble sittende litt og se på hverandre. Så reiste mannen seg, så på sin kone og strakte ut hånden til henne. Hun smilte, tok han i hånden, reiste seg, så gikk de sammen. Det var ett vakkert syn. Jeg var helt på grensen til å bli rørt. Jeg fortsatte å smile hele veien tilbake til bilen.
Jeg så også at de satte seg inn i en bobil med belgiske skilter. De forklarer forøvrig hvorfor jeg absolutt ikke forstod hva de snakket om.
Og det gjorde meg også litt irritert. Ikke fordi de var belgiske, men fordi de hadde bobil. Jeg vet nå at neste gang jeg kommer bak en bobil på vei opp fjellet, så kan det sitte en forelsket fjott inni der. Med sin uforståelige belgiske aksent. Med sin belgiske kone som spiser.. belgisk sjokolade. Og ikke nok med det; de sperrer veien for meg med sin belgisk registrerte bobil med masse teite norske klistremerker på den belgiske bakruten.

De sier at kjærlighet gjør blind.

Det kan kanskje stemme. Idet jeg kjørte forbi dem på en langstrekning, tok jeg hånden ut vinduet og viste dem finger`n.  Det fortjente de nemlig etter å ha sinket meg med flere minutter.

Jeg var nemlig på vei til min store kjærlighet. Min ekte kjærlighet.
Jeg blir ikke blind jeg.

Kun jævlig utålmodig.

Tanker på en torsdag

Jeg har nylig vært igjennom ett samlivsbrudd. Min CV når det gjelder forhold er absolutt ikke noe å slå i bordet med, så jeg kan vel like godt si at det ikke er første gangen jeg opplever dette.
De siste ukene har jeg fått tid til å reflektere over livet mitt og over hvem jeg er. Jeg har fått spørsmål om hva jeg skal bruke tiden min på fremover nå som jeg er alene. Jeg svarer det som er standard: ” Jeg skal slappe av, bruke tiden godt og finne meg selv”. De fleste nikker og sier at det er en fin måte å takle ting på.
Og det er jeg glad for. For svaret jeg gir er egentlig utrolig vagt.  Man finner vel knapt ett mindre definerende utsagn enn nettopp ” jeg skal finne meg selv”.
HVA gjør jeg for å finne meg selv? HVOR begynner jeg? Og HVORFOR skal jeg finne meg selv igjen..? Jeg er jo verdensmester,for pokker.. Når i helvete mistet jeg meg selv egentlig..? Jeg vet selv hva jeg er god for. Jeg takler deprimerende  tanker på en fantastisk måte, jeg vet hvor jeg vil og hvilken vei jeg skal gå. Jeg har ingen personlige problemer, og en psyke som overgår de fleste.
Alt dette er forøvrig psykologen min gjennom 5 år sterkt uenig i.
Ikke overrasket om han selv går til psykolog etter utallige timer med
den heller irriterende stemmen min fare gjennom rommet.
Denne mannen er fantastisk. Han har tilrettelagt mine egne tanker slik at jeg selv finner løsninger og svar på mine egne problemer.
Det har vært dager der jeg er sikker på han løser Sudoku mens jeg snakker.
Og det har jeg full forståelse for. Jeg har en viss tendens til å repetere meg selv, så sjansen for at han allerede har hørt det jeg sier er relativt stor.
Men vi kom inn på temaet rundt det å finne seg selv. Og etter det kjente jeg at jeg var livredd. For hva hvis jeg faktisk bruker mye tid og energi på å finne meg selv? Og så viser det seg at han jeg finner også er en idiot? Hva gjør jeg da..?
Skal jeg gi opp? Skal jeg prøve igjen…? Skal jeg rømme..?
Nei. Jeg skal ingen av delene. Jeg skal LEVE. Jeg skal gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil, hvor jeg vil, med hvem jeg vil, uten å måtte bekymre meg for å si eller gjøre noe galt. Uten å måtte svare for noen andre enn meg selv i ettertid.
Er dette en sunn måte å takle hverdagen på? Er det sunt for meg?
Det vet jeg ikke. Har ikke prøvd enda.
Ja, jeg er kanskje ikke det mest normale mennesket på jorden.
Alt i kjøleskapet mitt må stå med etikettene ut.
Jeg vasker og støvsuger hver dag.
Jeg sorterer klær etter størrelse og farge.
Jeg sorterer dvd`ene i alfabetisk rekkefølge.
Jeg har en plante ved navn Oscar. Som har sin egen sprayflaske med navn på.
Jeg tror jeg legger på meg 5 kg av å spise en cheeseburger.
Nei, jeg er ikke normal. Det er jeg førstemann til å innrømme.
Jeg er annerledes. Og det kan ingen andre ta fra meg.
Jeg er unik. Det finnes ingen andre som meg i hele verden.

Er det  mulig å IKKE ha det bra med seg selv når man vet det..?
Ikke for meg.
Men igjen, så er ikke jeg helt normal.

Sørlandet – slik jeg opplevde det.

Så var ferien over for denne gang. Man vet at sommeren er over når man kommer hjem igjen til Bergen. Særlig når man har tilbragt noen dager i det vakre sør.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ble noe lamslått av de enorme kontrastene mellom sør og vest. Selv valgte jeg å legge noen velfortjente feriedager til Kragerø.  Har aldri vært der før, men har fått høre at det er ett meget idyllisk og sjarmerende sted. Selv hadde jeg absolutt ingen  forhåpninger eller forventninger, mest fordi jeg de siste 5-6 årene har holdt meg  hjemme i Bergen om sommeren.
 Etter å ha grisekjørt over Haukeli der jeg mang en gang irriterte meg over vogntog, bobiler og andre idioter bak rattet, fikk jeg en viss formening om hva som ventet meg da jeg var èn liten time unna Kragerø.
Jeg så på temperaturmåleren i bilen som viste 28 grader. Dette kunne umulig stemme, så jeg prøvde å ordne den på en rolig og avbalansert måte.
To harde slag på dashbordet resulterte i intet annet enn en vond høyrehånd.
For temperaturen viste fremdeles 28 grader. Jeg begynte etterhvert å bli noe bekymret for dette, da jeg selv er ifra Bergen og vet at smeltepunktet for en gjennomsnittlig bleikfeit bergenser er 21 grader.Heldigvis er jeg hverken gjennomsnittlig eller bleikfeit, så jeg lot det bli med bekymringen.
Vel fremme sjekket jeg inn på Victoria Hotel, ett utrolig hyggelig sjarmerende sted med en enda hyggeligere betjening. Det er flott å bo på hotell når man får følelsen av å..ikke bo på hotell.. Så all honnør til de ansatte på Victoria som gjorde mine 4 dager i Kragerø til en høyst avslappende opplevelse.
Jeg fikk til og med tatt meg en aldri så liten roadtrip til Risør, nok en perle i sør. Jeg gikk helt ut av mitt gode skinn og gjorde noe jeg ikke har gjort siden sent på 80-tallet… Jeg sendte postkort. Selvom sluttresultatet lignet mer på noe en 4-åring kunne klart, så støtter jeg meg til at det er tanken som betyr noe.
Dessuten har ikke 4-åringer penger til postkort og frimerker. (In your face,drittunger).
Det som overrasket meg mest i sør var det høye antallet solbrune mennesker.
Jeg fikk nesten følelsen av å være i ett annet land. Mennesker i  bar overkropp og bikini vandret rundt gatelangs, som om det faktisk skulle vært normalt.
Bar overkropp i Bergen sentrum resulterer i èn av to følgende ting: man opplever enten at de fleste man passerer himler med øynene. Eller så kommer opprørspolitiet og spyler en tilbake til klesskapet sitt.
Nei, for meg blir Sørlandet heretter himmel eller helvete.
For det er virkelig ett nydelig sted å være.
Det var faktisk himmelsk å feriere i sør. Men samtidig blir det også ett slags helvete. Fordi jeg må hjem til Bergen. Og da vil jeg automatisk hate Sørlandet fordi det slår Vestlandet over en lav sko. Jeg vil hate at det er varmere der, jeg hater at dialekten er mer sjarmerende og jeg hater at det var så utrolig fint der.
Jeg tør nesten påstå at jeg etter 31 år også for første gang
i mitt liv fant ekte kjærlighet.
Fordi jeg forelsket meg rett og slett  i Sørlandet.
Og litt til.

Tanker på en torsdag

Hva skriver man egentlig om i en blogg..?
Faller i ny og ne innom andres blogger,men
sitter som oftest igjen med følelsen av at jeg
har kastet bort noen minutter av livet mitt som
jeg aldri vil få tilbake.
Min egen blogg er vel strengt tatt det nærmeste man
kommer totalt unyttig lesning, jeg har derfor full
forståelse om jeg selv begynner å skylde andre mennesker
noen minutter etterhvert.
Jeg vil allikevel forsvare meg på ett punkt; det er at alt som
skrives på bloggen min kommer rett ifra hjertet og fingrene.
Jeg har aldri vært noen fan av produkttesting, noe mange
andre fyller bloggene sine med. Ser ikke helt for meg
at jeg skal teste ett produkt, vurdere det, for så deretter å
dele vurderingen min med resten av befolkningen. Så negativ
som jeg kan være ville det heller ikke vært god reklame.
Og det siste jeg vil er å oppleve at en representant ifra
Volkswagen står på døren min og kveler meg for
min vurdering av en..tja…for eks. en Golf, 2005-modell,
1,4l bensin med 75 eselkrefter og like mye utstyr
som ett middels hamsterbur.
Jeg ser jenter er svært opptatte av å blogge om helse og velvære.
Dette skulle jeg gjerne skrevet noe om, dersom jeg hadde visst
hva det var. Selv har jeg nylig sluttet å røyke etter x antall år
med nikotininntak, helsen min kan vel derfor sies å være
alt annet enn bra. Tør faktisk påstå den er fraværende.
Og det nærmeste jeg kommer velvære i  disse dager
er 2 pils til VM i Sør-Afrika og FIFA på PS3.
Jeg har til og med lagt merke til at noen faktisk tjener
penger på bloggene sine.
De skriver hva de gjør hver dag, og hvordan de opplever hverdagen.
Selv er jeg ytterst lite interressert i hva andre gjør hver dag,
enda mindre i å lese det. Dersom jeg skulle delt med andre
hvordan dagen min forløp, ville det blitt noe à là:

“Kjære leser.
Idag våknet jeg kl. 06.15. Ikke av meg selv, men av vekkerklokken
på nattbordet. Jeg stod opp, gikk i dusjen og vasket kroppen
min med den dyre hårshampoen til min samboer. Ikke si det
til henne, hun lurer fremdeles på hvordan hun klarer å
bruke så mye shampo. Deretter tok jeg på meg arbeidsbuksen
min, en bukse som etter en uke uten vask nesten klarer å
stå av seg selv. Deretter satte jeg meg i Golf`en min og kjørte
til jobb. Selve turen inn til sentrum husker jeg lite av, da
hjernen min så tidlig på dagen kun jobber 20% av tilgjengelige
63%. Vel fremme på jobb utførte jeg alle pliktene mine frem
til lunsj kl.1130, da spiste jeg 4 knekkebrød med leverpostei
og cherrytomater på. I lunsjen hadde vi den sedvanlige
gjøre-narr-av-alt-og-alle seansen, der det idag heldigvis
ikke ble nevnt at jeg fylte full tank med bensin på den
ene dieselbilen vår. Fra 12 til 15 latet jeg som jeg jobbet,
og så svært opptatt ut hver gang noen nærmet seg.
Sannheten er at jeg slet mye med magen idag, jeg brukte
derfor mer tid på å “kose” med mykt dopapir enn å
utføre arbeidsoppgavene mine.
På slaget kl. 15 kastet jeg meg i bilen, for å komme meg
fortest mulig hjem. I rushtrafikken fikk jeg vist to langfingre
til Audi-eiere, før jeg fornøyd parkerte utenfor barnehagen.
Vel hjemme ventet husarbeid, middag og 3 timer med
Makka Pakka, Handy Manny og Mikke Mus på tv.
Deretter sloknet jeg på sofaen, våknet midt på natten
i mitt eget slev på puten før jeg nærmest i en slags
zombie-lignende tilstand gikk inn i sengen
og la meg til å sove atter en gang.
Kryss i taket, jeg overlevde nok en hard dag!.”Interessant lesning..? Ikke i det hele tatt.
Men adskillig bedre enn alternativet

Three Lions? Mehr wie drei Katzenkinder.

 

Germany  4  Klose (20`), Podolski (32`), Müller (67`, 70`)
 England    1   Upson (37`)

 

 

Deutschland war in Sachen Tempo, Taktik und Können überlegen
und zerlegte den schwunglosen Rivalen England mit 4:1. 
Auf Wiedersehn, Capello und England.
Mehr Glück im Jahr 2014.

Smil!

I løpet av livet mitt har jeg møtt mange mennesker.
Noen har gjort ett fantastisk inntrykk, mens andre
er glemt kun få minutter etter første håndtrykk.
Man har de som har blitt værende for korte perioder,mens
andre fremdeles den dag idag holder ut med meg.
Det er allikevel få personer jeg har møtt i løpet av livet
mitt som virkelig har gjort inntrykk på meg.
Med unntak av èn.
Selv har jeg gjennomgått mye de siste årene.
Jeg har hatt mine oppturer, tett etterfulgt av
gedigne nedturer. Jeg har brukt mye energi på å
dvele ved problemer, istedenfor å se etter løsningen.
Men uansett hvor fastlåst eller fortapt jeg har vært,
så er det alltid en som har hjulpet meg. En som har
gitt meg gode råd. En som har brukt sin egen
energi og sin egen tid på å hjelpe meg. En som har
vært villig til å blø for MEG.
Det er dette man kaller en ekte kamerat.
Jeg tør påstå at kameratskapet vårt er spesiellt.
11 år med morro har virkelig satt sitt preg.
Men med fare for å fremstille oss som komplette
idioter, velger jeg å ikke nevne hva som
gjør forholdet vårt så spesiellt.
Det eneste jeg derimot kan nevne er at vi har
ett bortgjemt hvelv. Inni dette hvelvet ligger alt
vi har gjort og sagt som er verdt å huske.
Noe er dokumentert som bilder, annet er
dokumentert i form av en videosnutt.
Hvelvets plassering er forøvrig hemmelig,og
vil aldri bli ett skue for allmennheten. Selv tviler jeg
på at allmennheten har den minste interresse av
dette hvelvet, men jeg liker å tro det.
Idet klokken nå passerer 02.07 tenker jeg
over innholdet i hvelvet. Og jeg kan ikke gjøre
annet enn å smile. For i samme sekund som
jeg smiler, så tikker det inn en melding på mobilen
min. Ifra hvelvets andre eier.
Telepati eller tilfeldighet..?
Mest sannsynlig det siste.

” Love ju, snax imorgen” , stod det.

Det er sant det de sier;
Ekte venner vokser så absolutt ikke på trær.

Tanker på en torsdag

Årets høydepunkt for meg er uten tvil det som starter i Sør Afrika imorgen.
For de av dere som absolutt ikke vet hva jeg snakker om, så kan jeg
med glede opplyse om at det er godt under 24 timer til VM
i fotball sparkes igang imorgen.
Åpningskampen er mellom Sør Afrika og Mexico.
Selvfølgelig kunne FIFA startet mesterskapet med en annen kamp.
Men for meg,  som ser på colombiansk 3.divisjon når det ikke er
annet på tv, så er jeg MER enn godt nok fornøyd med at det den
neste måneden går i snitt 3 kamper for dagen.
Selv gikk jeg til innkjøp av mitt første Se & Hør noensinne
tidligere i uken. Ikke fordi jeg er utpreget interessert i nakenbildene
som er på avveie av Kristin ifra Sex og Singelliv. Ei heller fordi det
er sus i serken for Dronning Sonja og Beatrix.
Men mest fordi det var ett aldeles spennende extra nummer med
i utgaven; nemlig en komplett guide til ALLE kampene i VM, samt
vurdering av lag, spillere osv.
Denne er nå hengt opp på kjøleskapet.
Personlig så gjør det meg ingenting at den henger der, jeg hengte
den nemlig over strømregningen ifra BKK  (som forøvrig var like mye
som månedslønnen til en godt betalt japansk sushikokk).
Som en særdeles fotballinteressert mann, så føler jeg det er en plikt å
se alle kampene i VM. Dette mest fordi jeg IKKE vil komme i en posisjon
der eventuellt Argentina og Tyskland spiller uavgjort 6-6, og jeg
dessverre IKKE fikk kampen med meg.
Og det er nettopp her problemene starter.
For dersom jeg i 31 dager skal ha herredømme over tv`en,
ser jeg for meg at jeg en eller annen gang i løpet av
mesterskapet må selge sjelen min til den andre halvparten
i hjemmet. For er det noe jeg har lært i løpet av livet mitt, så må
det være; Fotball koster. Og det koster DYRT.
Nå er det ikke å stikke under en stol at kvinner generellt er
usedvanlig dårlige på å underholde seg selv. Vi menn kan
ha en fantastisk kveld hjemme med fotball, actionfilmer,
FIFA på  Playstation eller noe så enkelt som å fise for å
underholde oss selv. Men aldri uten å få ett heller ufint blikk
ifra høyre flanke på sofaen. For hvem sitter der..?
Joda. En som irriterer seg over at vi har det kjekt.
Misforstå meg rett, jeg setter ikke ALLE kvinner i
samme bås. Jeg jubler HVER eneste gang jeg treffer en
fotball-interessert jente. Men er rimelig sikker på at jeg
kan telle på èn hånd de gangene jeg har jublet.
Mitt tips til kvinner den neste måneden er derfor:

Les en bok. Gå/løp en tur. Fiks tåneglene. Let etter
en gammel flamme på Facebook. Skur flisene på badet.
Rydd i boden. Farg etterveksten på håret. Shop på
nettet (med ditt eget VISA-kort). Vask vinduene.
Se Frustrerte Fruer på nettet. Sorter dvd`ene i alfabetisk
rekkefølge. Vann blomstene. Ta en kjøre tur. Spis en bolle.
Gjør akkurat hva dere vil.

Bare la oss være ifred frem til finalen er ferdigspillt 11.juli.
Da er det 4 år til neste VM, vi har MER enn
god nok tid til å gjøre det godt igjen.

Til info: Det er EM mellom VM, så teknisk sett er det
bare 2 år til vi igjen stikker av med fjernkontrollen.
Ser dere, selv menn er ærlige iblant 

Sex og Singelliv

Om 13 dager braker det løs. 
Hele Norges kvinnelige befolkning skal finne frem finkjolen, 
tørke støv av Manolo Blahnik skoene og drikke Cosmo(politan)
i omgivelser der nivået på sladrefaktoren kunne tatt livet av
enhver tilstedeværende mann.
Selv utesteder legger kvelden sin opp til denne dagen.
Min dypeste medfølelse går derfor til alle mannlige bartendere i Norge.
For de av dere som enda ikke har skjønt hva jeg snakker om, så
kan jeg informere om at 4.juni (om 13 dager) så er det premiere
på den “etterlengtede” oppfølgeren til Sex og Singelliv-filmen.
Jeg tør påstå ingen skal juble høyere enn meg da.
Ikke fordi jeg er en fan av Samantha, Carrie, Charlotte,
Miranda, New York, Cosmo eller Mr. Big.
Ei heller fordi det på byens utesteder vil være ett kobbel av
søte,bedrukkne og lettkledde sladrekjerringer.
Men mest fordi ett flere måneder langt mareritt endelig vil ta slutt.
Selv har jeg mer enn èn gang irritert meg over denne filmen..Og
det lenge før den engang har kommet på kino.
Årsakene til dette?
Jeg har en samboer. Og jeg har Facebook.
Hver gang jeg logger på dette “fantastiske” nettstedet
så ser jeg ett eller annet sted ordene “sex” og “singelliv”.
Jeg er også sikker i min sak  på at verdens kvinnelige
befolkning ikke kan nevne èn hendelse som var på nyhetene
19.mai (da billettene til filmen ble lagt ut for salg).
Men nok om det; 
A woman`s gotta do what a woman`s gotta to.
Det er der min samboer kommer inn i bildet.
Selv er hun det nærmeste man kommer en skikkelig
jente-jente, så til dels er hun unnskyldt.
Men er det to ord jeg IKKE vil høre i samme setning
når jeg legger meg ned på sofaen for å slappe av,
så er det fremdeles ordene “sex” og “singelliv”.
Misforstå meg rett; det første ordet er mer enn greit,
men er helt avhengig av hva det innbyr til.
Det andre er vel også gjerne noe man kan tenke seg når
det stormer som verst i hjemmet.
Men det jeg egentlig prøver å summere meg frem til er;
4.juni skal jeg slappe av alene hjemme. Jeg skal nyte stillheten.
Jeg skal sitte naken i sofaen og ta beina på bordet.
Jaggu skal jeg ikke også prøve å presse frem en rap.
Jeg skal åpne meg en Amstel, sette meg ut på terrassen og
plante min 29-årige dvaske bakende ned på stolen.
Og jeg skal smile.
Og hvorfor skal jeg smile..?
Fordi 4.juni er det kun 7 dager til avspark i Sør-Afrika.
64 fotballkamper fordelt utover 31 dager.

Så jenter: Nyt 4.juni til det fulle, gjerne helt ut i de
sene nattetimer.
For fra 11.juni av må dere pent se dere nødt til å spille
annen fiolin. I 31 dager.
Mareritt? Nå vet dere hvordan vi har hatt det.
God helg.

Wii-kveld med Wingman

“Hva skal du ikveld?”

Det var spørsmålet Chris stillte meg igår da
han ringte meg. Etter å ha kjent hverandre i 10 år, så vet
jeg at når ett slikt spørsmål fremstilles så kan det kun ha
to mulige utveier;
1. Vi skal ut og drikke oss på ræv.
2. Vi skal sitte hjemme og drikke oss på ræv.
I dette tilfellet var alternativ nr.2 riktig, MEN med en
litt annen vri.
Chris hadde nemlig kjøpt det siste Wii-spillet. Planen var
derfor å innta større mengder med alkohol, for så deretter
å konkurrere i de forskjellige grenene. Da vi begge er konkurranse
mennesker med en heller unaturlig høy vinnervilje, så kunne dette utarte
seg til en morsom, men blodig affære.
Vedlagt følger referat fra de forskjellige grenene vi konkurrerte i.

Bueskyting:
De to første rundene var meget jevne. Chris hadde prøvd dette ett
utall ganger før, så jeg var mer enn fornøyd med å kun ligge
1 poeng bak før siste og avgjørende runde. Men når det
gjaldt som mest for meg, så spillte vær og vind og alkohol meg
ett puss. Siste runde ble en maktdemonstrasjon fra Chris sin side, som
tilslutt vant med 100 poeng mot mine 82 poeng.

Golf Frisbee:
Her skulle det konkurreres over 3 hull. At Chris i det hele tatt klarer
å klø seg i nesen uten å poke ut øynene sine, er for meg smått utrolig.
For de ikke-akkurat-silkemyke-ei-heller-sensitive armene hans
kastet frisbeen ALLE andre steder enn der den skulle.
Jeg endte på 0+, Chris gav seg ikke før han hadde 18+…………..

Basket 3-poengere:
Best av 3 ble vi enige om. Første runde vant jeg, for så deretter å
bli knust i de to påfølgende.
It looks to me like white men can jump afterall.

Fekting:
Også her ble vi enige om best av 3.
Chris lurte meg i første runde og sa det var “practice”.
Jeg gav derfor ikke alt, og tapte den runden.
Du kan tro jeg da ble overrasket når jeg så
jeg lå under. Dette la grunnlaget for de to neste rundene som
jeg allikevel tapte. Dette må uten tvil være en seier av
det råtne slaget, Chris. Håper du sov godt inatt.

Vannjet:
Her skulle vi egentlig bare komme først i mål.
Startskuddet gikk, og jeg fløy avgårde som en gresk
gud på ecstacy. Chris derimot satt og lo av meg, og spurte
heller hånlig : ” Er du full eller?”
Men det viste seg at Chris så på FEIL skjerm, han trodde
at mannen som JEG styrte var HANS. Etter kort tid hadde jeg tidenes
forsprang, mens Chris fremdeles stod i ro på målstreken.
Det hele endte med at han restartet til ny runde, som jeg
noe uheldig tapte. Nok en “tvilsom” seier.

Basket 3 vs 3:
Drittspill. Tap 22-11 for min del.

Bordtennis:
Kongespill! Vi bestemte oss for best av 3. Etter å tidlig
å kommet under 0-2, så endret Chris omgangen til
best av 5. Men det hjalp ikke. Jeg vant også 3.omgang,
etter å ha tatt matchpoint med en fantastisk serve.

Bowling:
Siste og avgjørende gren. Den som vant bowlingen skulle
utnevnes til Undisputed Champion of All Time August 2009.
Hva er da sjansen for at runden ender uavgjort 157-157?

Etter denne runden så kastet vi inn håndkledet og
takket for oss. Grunnet en del tvilsomme avgjørelser
så våger jeg å påberope oss som jevnbyrdige utøvere.

En super kveld med mye morro, mye mas, mye
nikotin,mye alkohol og mye mimring.

I love my wingman

God helg!